For den beste opplevelsen anbefaler vi at du bruker en annen nettleser

Urban garden

Et steg opp for grønnsakene

Har du lyst til å komme i gang med urban gardening, eller urban dyrking på norsk, av grønnsaker på ditt eget tak eller i en felles grønnsakshage med naboene? Å utnytte ledige arealer i byrommene til å dyrke frem grønne innslag er et viktig initiativ både sosialt og miljømessig, og Bonava er en av boligutviklerne som viser vei med grønne rom i byen.

Grønt og sosialt

Arealeffektivitet er et nøkkelord innen både by- og boligutvikling, og det å utnytte takarealer er en viktig del av både det å sørge for større arealeffektivitet, men også et anerkjennende nikk i retning det grønne skiftet. For deg som bor i enebolig, men som ønsker deg en mer praktisk leilighet, kan en urban takhage være det som gjør at du ikke vil savne hagen fra eneboligen. For deg som skal kjøpe deg en av dine første boliger, vil en felles takhage være med på å forlenge hjemmet; det vil føles betydelig større. Her kan du lese mer om fordelene ved urban dyrking og hvordan komme i gang.

Asfalt rammer inn de grå grunnmurene som støtter opp industribygninger med flate tak på Kokstad i Bergen. Truckhjul dundrer bortover og banker sandkorn opp fra bakken så svevestøv danser lavt i betongjungelen. Men se opp; på et av de store, flate takene skjuler det seg nemlig en helt annen jungel - grønn og frodig fylt med ferske «skatter».

Bo i et nabolag med plass til grønne fellesskap

Ideelle forhold for urban gardening

På det flate taket børster Sigurd Boasson jord av en velutviklet potet - mer presist en settepotet. Etter at Sigurd gravde denne poteten ned i dyrkekassen sin, har den blitt til 15 spiselige poteter.

Fornøyd utbryter han:

– Det er ren magi!

Sigurd er anleggsgartneren som sammen med kompis og stjernekokk Christopher Haatuft bruker store deler av fritiden på å klatre opp på et 100 kvadratmeter garasjetak for å dyrke sin store lidenskap; grønnsaker.

På taket får solen legge et behagelig varmeteppe over jorden som det vokser både purre og squash i. Og rosenkål, grønnkål, purpurkål, rabarbra, fennikel, estragon, salvie, oregano, timian, jordskokk, bønner, sukkererter og spiselige blomster.

Christopher drar opp en knallgrønn, sprø purre og gløder om kapp med solstrålene. Dette har kompisene bokstavelig talt fått tak på. På grunn av solforhold og temperatur varer dyrkningssesongen lenger på taket enn på gatenivå, siden frosten biter fast senere på høsten og smelter bort tidligere på våren.

Store, flate tak er det kompisene vil kalle ubrukt potensiale for grønnsaksdyrking. I dag utgjør takarealer opp mot 35 prosent av det urbane landskapet.

Gjennom sitt nyetablerte selskap, Mattak AS, vil de derfor inspirere til urban dyrking, og hjelpe folk til å forvandle byene fra asfaltjungler til grønne matfat.

Urban gardening - økt livskvalitet

Til vanlig er Christopher eier av de populære restaurantene Lysverket, Hoggorm og Damsgård, mens Sigurd er daglig leder i Anleggsgartner Svein Boasson AS.

Samtidig viser det seg at entusiasmen strekker seg mye lenger enn gleden over å kunne forsyne seg selv med høykvalitetsgrønnsaker. For takhagene er også viktige sosiale møteplasser; omfattende forskning viser at folk som stikker fingeren i jorden, får det til å spire og deltar i fellesskapet rundt urbant landbruk, føler at de hører til i samfunnet og får økt livskvalitet.

Satser på grønne tak

Stadig flere boligutviklere har fått øyene opp for urban dyrking og tilrettelegger for både små kjøkkenhager og større felleshager. Bonava er en av boligutviklerne som satser mer og mer på grønne lunger og tak i sine boligprosjekter.
Christopher og Sigurd gleder seg over at stadig flere viser interesse for såkalt urban dyrking.

– Urban dyrking var svært utbredt på 1940-50-tallet. Nå merker vi at trenden er på full fart tilbake, forteller Sigurd.

Faktisk begynner det å bli helt vanlig å legge jord på takene, og grønnsakshager popper opp i mange byer. Bare i Norge legges det omkring 200.000 kvadratmeter grønne tak hvert år.

Egenutviklet spesialjord

De to gründerne vil bringe naturen tilbake til byen og produsere mat der folk bor. Bærekraft er en grunnpilar, og kameratene eksperimenterer stadig for å finne ut av hva som fungerer.

For å holde vekten nede ved dyrking på taket har Sigurd og Christopher utviklet en spesial-høyeffektiv dyrkningsmetode med egenutviklet lettjord bestående av gjenbrukt tegl; leca som kan absorbere vann og masse kompost.

– Jorden som er her, og systemet vi bygger på, holder tilbake en god del vann og er med på å bidra til disponering av overvann. Sånn kan vi holde vannet tilbake på tomten og slipper å bygge ut enorme, nye rørsystemer, forklarer Sigurd.

Mens Christopher luker mellom avlingene, løfter han opp bladene for å smake på en mangold. Da finner han til sin store overraskelse fire soyabønner skjult under.

– Haha! Det er altfor lite til å lage soyaolje, utbryter han.

Men samtidig er det et bevis på at urban dyrking har et hav av muligheter. Én av dem, muligheten til å få gode avlinger, står helt sentralt for Sigurd og Christopher.

Tre dyrketips

Ja, det er virkelig ren magi, dyrkingen som skjer på garasjetaket til gründer-kompisene. Men det er ingen heksekunst, mener Sigurd. Dette er noe alle kan få til, proklamerer gartnermesteren.

Han deler velvillig tre nøkkeltips for å komme i gang med grønnsaksdyrking:

  1. Solrikt sted
    – Det er jo derfor taket er det ideelle stedet for dyrking, her er det perfekte solforhold. Taket har både varmere jord lengre ut på høsten, slik at frosten kommer senere, og blir tidligere varm om våren enn på bakkeplan.

  2. God jord
    – Jorden bør gjødsles med hønsegjødsel for økologisk dyrking, og du bør være nøye med å vanne for å unngå uttørking. Få derfor noen til å vanne for deg når du er på ferie.

  3. Enkle grønnsaker
    – Velg grønnsaker som er enkle å dyrke. For eksempel poteter, rødbeter, purre, grønnkål, reddiker og squash. Dette er planter som vokser langsomt og ikke trenger veldig mye oppfølging.

– Beste du har smakt!

Mattak-guttene er fulle av gode argumenter for urban dyrking.

– Å dyrke til eget matfat er bærekraftig. Matsvinn blir et fremmedord for de som dyrker selv, og barna får se hvor maten kommer fra, ivrer Christopher.

En annen ting som stjernekokken setter ekstremt høyt, lokker frem det som trolig er Bergens bredeste glis når han forteller om det:

– Før fikk jeg de beste grønnsakene flydd inn fra Frankrike. Nå er det veldig annerledes. Med grønnsaker rett fra taket, litt olje, litt salt, rett på grillen, får du de beste grønnsakene du har smakt i ditt liv!

Få mer inspirasjon